Vi gjør oss av tid og avstand. Tiden kommer langt borte, det var allerede i førtiårene at familiens vingårder begynte. Avstanden er ikke mindre, Douro Superior har alltid vært langt fra alt. Modernismen komprimerte alt dette. og.
Avstander og tider løses i enkle løsninger. Veier, tilgang og nærhet. Vi hadde drømmen om å flaske blandingen av vår sol og vår jord, og vi tok denne terroir over hele verden. Kjærlighet til vårt land, kjærlighet til vårt arbeid.
Plutselig reiste våre viner, syntesen av vårt sted og vår hengivenhet, verden og ble høst i glass på bord overalt. Vi reiste med dem, alltid ivrige etter å komme hjem. Fra hver tur fikk vi en ny drøm, en ny ambisjon. Noen ganger et vennskap, andre ganger en vin, et prosjekt på et annet kontinent, en ny læring som smelter sammen med vår egen.
Avstanden er kortere i dag, og tiden projiseres inn i fremtiden. I hver flaske vi legger bort, vet vi at det vil gi mer om et år, om fem, om ti. Så, vent på disse ti årene for å sette pris på ventetiden, og nyt med ro vår overbevisning. Alltid én fot i Douro, alltid vår arv, denne stoltheten og dette ansvaret. Portugal i verden, sporing nye ruter over havene, tar vårt land med oss.
I en vortex, tid og avstand blur, er det bare én følelse igjen, en skjelv. Konseptet .
Vi gjør oss av tid og avstand. Tiden kommer langt borte, det var allerede i førtiårene at familiens vingårder begynte. Avstanden er ikke mindre, Douro Superior har alltid vært langt fra alt. Modernismen komprimerte alt dette. og.
Avstander og tider løses i enkle løsninger. Veier, tilgang og nærhet. Vi hadde drømmen om å flaske blandingen av vår sol og vår jord, og vi tok denne terroir over hele verden. Kjærlighet til vårt land, kjærlighet til vårt arbeid.
Plutselig reiste våre viner, syntesen av vårt sted og vår hengivenhet, verden og ble høst i glass på bord overalt. Vi reiste med dem, alltid ivrige etter å komme hjem. Fra hver tur fikk vi en ny drøm, en ny ambisjon. Noen ganger et vennskap, andre ganger en vin, et prosjekt på et annet kontinent, en ny læring som smelter sammen med vår egen.
Avstanden er kortere i dag, og tiden projiseres inn i fremtiden. I hver flaske vi legger bort, vet vi at det vil gi mer om et år, om fem, om ti. Så, vent på disse ti årene for å sette pris på ventetiden, og nyt med ro vår overbevisning. Alltid én fot i Douro, alltid vår arv, denne stoltheten og dette ansvaret. Portugal i verden, sporing nye ruter over havene, tar vårt land med oss.
I en vortex, tid og avstand blur, er det bare én følelse igjen, en skjelv. Konseptet .
